Tambaga

Malinkeene har fått sitt eget skriftspråk

2009-11-29T15:08:00.000-08:00

Det er med glede og stolthet at vi meddeler at malinkeene har fått sitt eget skriftspråk. Helt siden i begynnelsen av 2002 begynte Normisjon, med Hølje som koordinator, å samle forundersøkelser og materiell på det som var gjort fra før. Han har vært en pådriver for å komme videre i prosessen med alt det som igjennstod. Han har vært i kontakt med nasjonale på alle nivå av gresssrota, fylkesnivå og sentralt på universitetet i hovedstaden Bamako. Dette nettopp for å høre om interessen og behovet for om malinkéene skulle blir eget skriftspråk. I møte med den store analfabetismen som vi har i Tambaga-området, den regnes for å være rundt 95% blant kvinnene, er behovet innlysende. Det beste er å få lære å lese å skrive på sitt eget morsmål. Ikke minst har Hølje vært i kontakt med de som kjente til både malinkeespråket og prosessene på det akademiske nivå. Dette nettopp for å få en nasjonal godkjenning.

Hølje sammen med Fadjala Kamissoko

Veien frem har vært lang og ikke uten krevende møter med uenigheter både i møte med lyder, hvilke bokstaver en velger og hvilken malinkée en velger å skriftliggjøre. Underveis i denne prosessen er det blitt laget til sammen 16 hefter (f.eks. ABC-lærebok, jeger historier, hefter om helseinformajson og mattehefter).

Nå ligger alfabetet og godkjenning for at malinkée er er blitt et eget skriftspråk klar. Også det videre arbeidet som gjennstår med eventuelt å oversette bibelen til malinkée. Det er WICLIFF, med all sin erfaring og faglig tyngde, som skal ha hovedansvaret for dette oversettelsesarbeidet

Anita

Landsbysjefen, Sidi Dembele, i Tambaga er død

2009-10-21T04:24:00.000-07:00

Landsbysjefen i Tambaga er død. Han døde for 2 uker siden og Hølje var i begravelsessermonien. Her kom det frem mange gode ord om landsbysjefen som har vært sjef helt siden før vi kom til Mali i 2001. Han har vært en god landsbysjef og vi hadde et nært forhold til han. Dette ble da også understreket av flere av minnetalerne. Da Mathias kom til verden i 2005 var det allerede klart at han måtte bli oppkalt etter landsbysjef Sidi Dembélé. Mathias fikk derfor navnet Sidi her i Mali og alle kjenner han som Sidindo, den lille Sidi. Landsbysjefen har gitt oss og våre besøkene mange gode stunder og mange gode minner. Han var så og si alltid i godt humør og satte stor pris på vår tilstedeværelse i landsbyen.
På bilde til venstre ser vi landsbysjef Sidi med Mathias sammen med Isak og Bendik Bjørdal.
Vi venter med spenning på hvem som nå blir ny landsbysjef.

Vi lyser fred over Sidi Dembélé sitt gode minne!!

Under foelger flere bilder av landsbysjefen med tekst helt i bunn.

Tekst:

Bilde 1:Mathias på besøk hos Sidi for første gang oktober 2006
Bilde 2:Daværende generalsekretær Anfin Skaaheim på besøk i 2003
Bilde 3:Landsbysjefen i kjent positur

Bilde 4:Sidi Dembele vil bli husket lenge

Ny metode i bekjempelse av kjønnslemlestelse

2009-04-26T15:52:00.000-07:00

Vi prøver oss på stadig nye metoder i bekjempelsen av kjønnslemlestelse. En teatergruppe på 10 lokale personer har vært med på en turné. De mange fremmøtte følger godt med. Dette virker å være en god metode å snakke til den analfabete befolkningen.

Den siste måneden har vi vært på besøk i alle de 27 landsbyene som tilhører Tambaga og Kokofata kommune. Dette for å vise et teaterstykke som forteller tradisjonen, konsekvensene og lidelsen som jentebarnet får ved kjønnslemlestelse.

Først er det tromme og dans for å vise befolkningen at det har kommet gjester til landsbyen for å fortelle dem noe. Så teaterstykke til mye latter og morro for de fremmøtte. Etterpå tar den kvinnelige sykepleieren i prosjektet ordet og forteller med sterk innlevelse hva hun ser i hverdagen av konsekvenser etter kjønnslemlestelse. Alt dette tilsammen gjør ofte så inntrykk på de fremmøtte at de kommer ofte frem og forteller sine tanker rundt denne tradisjonen som de er så bundet opp til og blitt så slave under.

En kvinne sa: "Nå skjønner jeg hvorfor jeg går med feber og underlivsinfeksjon til stadighet. Det har ingen helsepersonell sagt til meg før". En annen dame har sagt: "Det gjør meg vondt å høre og se hva de besøkende sier om kjønnslemlestelse. Det er bare så vanskelig for vi har så lite vi skulle ha sagt. Svigermor kommer å tar jentebarnet fra oss for å kutte "gleden".

Anita

Kvinnene er nøkkelen

2009-03-11T15:37:00.000-07:00

Det er kanskje litt rart at eg som mann skriver om damer. Men etter å ha jobba med utvikling i Mali i fleire år no er eg meir og meir overbevist om at å satse på kvinnene er nøkkelen til utvikling og dessutan er det ut frå likhetsprinsippet i bibelen også ein god ting og noko me som misjon må lyfte høgt.

Det er ikkje tvil om at området vi arbeider i er eit området der kvinnene på mange måtar har stått på sidelinja i utviklinga. Der kvinnene si utdanning og også helse har hatt skremande låg prioritet. Ein anslår at over 90 % av kvinnene er analfabetar. Men dette er verkeleg no i endring.

I den seinare tid har vi i prosjektet PSAT spissa oss meir og meir inn mot kvinneretta tiltak på fleire områder. Vi har til og med ein person, og det er ein mann, som vi berre kaller "Mannen for damene", Nuhan, som berre jobber med kvinneretta tiltak i PSAT. Han har blitt veldig flink til å kommunisere og mobilisere damene. Og damene likar han godt. Vi har eit kornmølleprosjekt der vi i skrivande stund arbeider med kvinneassosiasjonar i 15 ulike landsbyar. Vi har fått installert 17 møller. Nyleg installerte vi den 17 mølla i ein landsby. Kvinnene, godt støtta av mennene, hadde samla inn over 6000 NKR, og bygd huset for mølla på dugnad. Nå har vi sørga for å kjøpe ei solid mølle(den kostar ca. 15000 NKR) og installert den skikkelig og vi har eit opplæringsprogram klart på eit par månader. Etter dette skal kvinnene sjølve styre alt. Vi har i dei fleste landsbyane vi har gjort dette erfaring med at møllene går godt. Og så kan vi gå vidare.

I hagearbeidet satsar med på omtrent den samme filosofien. Kvinnen gir ein betydeleg sum pengar (det viser at dei er organiserte og vil dette). Deretter arbeider dei opp hagen med hjelp av ein ekspert. Etter dette får dei opplæring i god og nærisngsrik hagebruk. Vi har 3 hagar oppe å går og er i oppstarten av 3 andre. Ordførar i Kokofata kommune sa nyleg på eit møte at dette med hagar ikkje berre er ein åpenbaring for kvinnene, men ein eksplosjon. Og det at ordføreren i vår samarbeidskommune Kokofata også fleire gonger har vist at han verkeleg vil satse på kvinner gjer meg optimistisk. For dette er absolutt noko som ikkje prosjektet må stå åleine om. Her må vi arbeide for at vi saman med myndigheter og befolkning kan lyfte i flokk. Då vil det bli varig.

Eit senegalesisk ordtak seier: Når du utdanner ein mann, gir du utdanning til eit individ. Når du utdanner ei kvinne gir du utdanning til heile familien, ja heile samfunnet.

Her ligger ein ikkje liten hemmelighet.

Vi i PSAT har følgande målsettingar:

-vi vil oppmuntre og tilrettelegge for at alle jenter får gå på skule.

-vi vil i alfabetiseringsarbeidet(lese,- skrive og rekningsarbeid) at minst 70 % av dei som blir alfabetisert er kvinner.

-vi vil at kvinnene skal føde under betre forhold og at fødselen skjer assistert. Vi er difor innvollvert i 6 fødestoger og planlegg bygging av 3 andre i avsidesliggande områder

-vi vil arbeide for å begrense og i det lange løp stanse omskjæring av jenter.

-vi vil styrke inteksskapande arbeid for kvinner med særleg vekt på kornmøller og hagebruk.

Under kvinnedagen i Tambaga 8 mars deltok eg saman med ordførere og andre myndighetspersonar. Når vi ser at kvinna si helse og utdanning er blitt lågt prioritert går det ut over heile samfunnet.

Det som er så moro er at fleire og fleire av mennene ser at kvinneretta tiltak er noko bra og dei stiller veldig opp for kvinnene. Dette har vi sett veldig tydelig både i mølle arbeidet og hagearbeidet. Og vi ser at mennene mykje meir enn før vil at jentene deira skal gå på skule.

Å satse på kvinna er å satse på ei betre framtid for alle.

Hølje

Tondiji - ferieplassen vår:-)

2009-03-11T01:19:00.000-07:00

Kjære blogg-leser

Tondiji har virkellig blitt stedet der vi koser oss innimellom jobben i Tambaga. Det er kort og godt en flott plass. Fra februar til juni er perioden da det er lett og komme seg de 50 kilometrene til innsjøen Manatali der vi har en lokal båt med motor som vi tøffer ut på øyene i innsjøen med.

Feiring av 8.mars i Tambaga

2009-03-10T16:56:00.000-07:00

Det er på mange måter rart for meg å feire denne dagen i Tambaga. Hvorfor? Den kvinneundertrykkelsen som en finner her kan gjøre en både motløs, irritert og handlingslammet. Hva kan jeg gjøre for at kvinnen kan bli mer respektert og regnet med i hverdagen? Jeg er svært glad for at vi får være i Tambaga med prosjektet og utvikle området her sammen med befolkningen også i møte med at kvinnen skal bli sett å få en verdi. Projektet er mest kvinnerettet både med tanke på helse, alfabetisering og inntektskapende aktiviteter for at kvinnen skal få bedre økonomi. Opplæringssenteret i Tambaga var fullt av lillakledde damer den 8 mars

Det var mange gode ord som kom frem til oppmuntring for kvinnene som at skal vi få til en utvikling i området er menn og kvinner avhengig av hverandre. Kvinnen er vikig i hjemmet, for utvikling og oppfølging av barna. I tillegg ble de stilt til ansvar i møte med egen helse der der fødestua måtte brukes både til svangerskapskontroller, assistert fødsel og etterkontroller. Det blir mye billigere om en kommer tidlig nok for å behandle både seg selv og barna. Hele konferansen på formiddagen ble avsluttet med et bedre måltid.

Etter mørkets frembrudd ble det tam-tam (dans til trommer) som malinkekvinnene elsker:-) Det var stor glede og fest i flotte like stoff som kvinnene selv hadde kjøpt og fått sydd. Dette viser igjen at kvinnene kan om de vil og ønsker.

Anita

Den store imamkonferansen 23 januar

2009-03-10T15:22:00.000-07:00

Endelig kommer en tilbakemelding fra møte med de muslimske lederne som ble holdt 23.januar. Det ble et meget interesant møte som kanskje har vært med å skape en unik åpning i møte med bekjempelsen av kjønnslemlestelse. Det vil fremtida vise. Kirkens Nødhjelp som vi samarbeidet med for å arrangere denne konferansen og som har arbeidet med dette i temaet i flere år sier klart at bekjempelsen av denne smertefulle og uforståelige tradisjonen må starte med de muslimske ledere. Temaet er spesielt sårbart og vanskelig blant malinkéfolket som vi arbeider og bor iblant. Mange imamer kom til samlingen 23 januar

For et engasjement fra de lokale imamene i Tambaga, de 3 ordførerne og selveste underfylkesmannen. Vi var i denne perioden midt i "kuldetida" som gjorde at vi fryktet at mange ville bruke kulden å skylde på mtp. at de ikke kunne komme da temaet var vanskelig og tøft å ta opp til diskusjon. Slik ble det ikke. Hele 68 imamer fulgte opplæringen denne dagen, der bare to imamer forlot lokalene i protest etter introduksjonen.

Imam Diallo fra Bamako underviste klart at omskjæring av jenter ikke er muslimsk lære.

Vi er svært glad for samarbeidet vi fikk ha med Kirkens Nødhjelp denne dagen som stilte med ekspertrise fra Bamako når det gjalt både imam, lege og representant fra den nasjonale foreningen i Mali som arbeider mot kjønnslemlestelse.

Om dere husker fra TV2-serien "Et himla liv" inviterte vi her i en episode de gamle kvinnene, som er de som vil ha ansvar for når kjønnslemlestelsen skal utføres, til å se en film mot kjønnslemlestelse. Hva ble resultatet av de inviterte? Ingen kom. Dette sa meg da i 2004 at de på ingen måte var mottakelige for å høre at kjønnslemlestelse ikke er bra. Hva skjer etter en ny invitasjon til de gamle kvinnene den 6.februar (den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse ) etter dette møte med de muslimske lederne? Ca.120 gamle kvinner kommer for å ser en sterk film om denne tradisjonen som medførte at noen gråt og andre skar grimasjer når de fikk se den lidelsen jentene måtte gå igjennom. Dette var på ingen måte nytt for dem. Jeg satt igjen med en følelse av at det var mange som fikk noe å tanke.

Anita

Tilbake på bloggen igjen og oppdatering

2009-02-18T16:50:00.000-08:00

Da er vi tilbake på bloggen etter en liten pause. Vi har stort sett vært i Tambaga etter nyttår og der er internettforholdene heller dårlige.
Dagene går fort på denne tiden av året ettersom mye av arbeidet skjer nå. Mathias holder seg frisk og trives fremdeles veldig bra blant nabounger og med alle "dyrene i Afrika". Apekatten Bobo er fortsatt en del av familien, men han har begynt en del med "stjeling" i det siste, han stjeler bl.a godterier. Jakta har også begynt for en stund siden og flere ryper er blitt felt, også perlehøner og annet. Jakt har blitt en veldig viktig avkobling for meg her nede. Mathias elsker å "leike" jakt allerede og er stolt som bare det når pappa kommer med byttet slik at han kan holde det. Det ser ut til at vi har en ny jeger i huset.....

Det som har opptatt oss i Tambaga i det siste er først og fremst prosjektarbeidet.

Jeg har immidlertid hatt et lite avbrekk på bibelskolen i Bafoulabé der jeg underviste i dåpen og det gamle testamentet. Elevene i år er mer motiverte enn jeg har sett på lenge. Vi har etterhvert fått mange dyktige maliske lærere inn, og personen som kom fra Norge, Gjermund Lygre, gjorde en utmerket jobb. Det er ingen tvil om at fremtiden for den unge kirka vår her nede ligger i styrket opplæring og bedre organisering. Det er interessant å se hvordan elevene vokser i ansvar og kunnskap.

Vi har hatt flere inspirerende besøk i januar og februar. Vi har hatt to personer fra Vardåsen menighet i Asker, Jens og Espen(bildet til høyre). De var for å først og fremst se PSAT-arbeidet da menigheten støtter dette arbeidet. De reiste inspirerte tilbake, og da blir en jo inspirert selv også. En gammel Tambaga kjenner, Annfin Skaaheim, lurer visst nok i kulissene for denne kontakten mellom Tambaga og Asker. Han var tidligere generalsekretær i Normisjon og er aktiv i menigheten.

Snekkermestere fra Bergen som har støttet PSAT og brønner med betydelige midler var også å så på arbeidet, spesielt inn mot brønnene. Til slutt hadde våre volontører Helene og Erling besøk av sine foreldre, og disse viste et stort engasjement. Besøkene var i sum til oppmuntring.

Guvenøren i Kayes(Vest-Mali) kom til Tambaga 28 februar. Han kom også på offisielt besøk til PSAT. Vi hadde en samtale med han på kvelden. Her presenterte vi både strategi og aktiviteter. Han var fornøyd med strategiene våre, han bad i navnet til myndighetene om fortsatt tilstedeværelse og bad oss om å fortsette arbeidet med å utvikle malinkéspråket. Det var særlig denne siden som ble fokusert.

Han besøkte også en skole vi har bygd i Tambaga, alfabetiseringssenteret, brønner og en hage.
Guvernøren er øverste leder for regionen og han hadde med seg en større delegasjon på 13 biler. Både radio og Tv var med. Han inspiserte den helt nye veien som bygges forbi Tambaga og Kokofata og som virkelig har begynt å ta form. Det blir den nye hovedveien til Senegal, men mye arbeid gjenstår bak Kokofata, i det vi kaller den store bushen.

Guvernøren og delegasjonen på 40 på besøk hos kvinnene i hagen i Katakoto

Hølje

Hva er PSAT?

2009-01-02T15:52:00.000-08:00

For de som ikke vet det: PSAT er det offisielle navnet på prosjektet Normisjon driver i Tambaga området. PSAT står for Projet d'appui à la Santé et Alphabétisation à Tambaga (No: Støtte prosjekt for helse og alfabetisering i Tambaga)I dag er prosjektet innvollvert i 3 ulike kommuner( Tambaga ca. 10000 innbyggere, Kokofata ca.17000 og Bougaribaya 7000) og har pr. dags dato aktiviteter i 29 ulike landsbyer. Nedslagsfeltet for prosjektet utgjør mer enn 30000 mennesker. I tillegg er PSAT innvollvert i helseopplæring og alfabetisering på fylkesnivå. Prosjektet er støttet av NORAD via BN med 85 %, resten kommer fra givere i Norge, altså dere. I tillegg har prosjektet et større beløp fra Aksjon Håp 2006, øremerket rent vann.

Hovedstrategien for PSAT nå i 2009 er at vi er et prosjekt som ønsker å bygge aktivitetene på engasjementet og behovene i befolkningen. Vi er ikke et "gave-prosjekt", men et "støtte-prosjekt". Befolkningen i området er fattig, men vi ser muligheter til varig utvikling. Vi som prosjekt kan fort bli en sovepute for enkelte, hvis vi bare gir. Etter snart 7 år i området ser vi faren, ja vi ser den overalt der det er prosjekter. Vi som prosjekt kan bomme skikkelig hvis vi ikke er denne faren bevisst. Ja, vi kan vaere med på å stanse utvikling.

Hovedaktivitetene til PSAT blir i 2009: Mor-barn, tiltak mot omskaering av kvinner, HIV/Aids, rent vann prosjekter, inntekstsbringende aktiviteter for kvinner som møller og hager, hygienetiltak med bygging av latriner, m.m.

Den beste måten å hjelpe og å vise nestekjaerlighet på er å skape noe som hjelper mange over tid. Som misjon og som kristne har vi plikt til å gjøre noe for å stoppe uverdig fattigdom og skape en bedre verden. Hvis vi leser i Bibelen om Jesu budskap blir dette enda klarere. Dessuten ser vi at prosjektet PSAT har gitt oss nordmenn et mye større respekt og "goodwill".
Det å bo 7 år i Tambaga uten diakonale tiltak ser jeg mer og mer på som en umulighet.
La oss håpe 2009 blir et år der vi får hjelpe enda flere! Stå med oss i det!

PS! det kommer snart mer på bloggen om PSAT
Hølje

Nyttaarsfeiring i Bamako

2009-01-01T13:33:00.000-08:00

Mathias, Hølje og meg fikk ha en fin fest og nyttårsmerkering sammen med det nye paret som i høst kom til Bamako etter Oddrun og Kai Even. Oddbjørg (fra Gandal) og Laurent Deriza (fra Sveits). Vi startet med en slag ostefondy med mye deilig tilbehør til mat og diverse leker både før og etter juletregang. Jeg vet ikke hvem det ble til mest glede for, men gøy hadde vi det i alle fall alle sammen.

Etterpå ble det koltbord med kake og godterier av forskjellig slag, så barna var temmelig høye da de voksne ønsket dem i seng. En rolig DVD ble tingen som fikk roet dem ned for de tre barna inntok horisontalen.

Etterpå ble vi voksne sittende å refkektere over fremtida, urettferdigheten i verda, Jesus til alle folkeslag..... Ja, det ble en kveld til ettertanke over de store temaene i livet. Om fortida og fremtida. Ved årsskiftet såg vi opp til presidenten, som Oddbjorg og Laurent ikke bor så langt unna, med flotte raketter og fyverkeri. Natta ble kort. Det var godt å krype under dyna klokka 03.30.

Med dette ønsker vi dere alle et RIKTIG GODT NYTTÅR

Mathias, Anita og Hølje

Julefeiring i Tambaga

2009-01-01T12:54:00.000-08:00

Den 24.desember startet Mathias og meg med frokost i sofaen sammen med disneyfilmer fra DVD'er fra Norge. Julefeiringen i år ble sammen med de to trivelige volontørene som er hos oss, Helene og Erling.

Til klokken 12.00 hadde vi invitert familien Halvorsen, som fikk besøk av de fire sønnene sine med en nytilkommet svigerdatter, og våre volontører selvsagt på risengrøt. Det var deilig. Klokken 16.00 hadde vi norsk julegudstjeneste hos oss med Hølje i prestekjolen og Erling som delte en historie med oss. Vi sang julesanger og kom rent i julestemning.

Klokken 18.30 var pinnekjøttet, medbrat fra Norge med guttene til Halvorsen og gitt til oss fra foreldrene til Hilde, med hjemmelaget kålrotstappe, poteter og hjemmelaget rødbeter klart. Om jeg skal si det selv. Jeg tror aldri jeg har prøvd bedre pinnekjøtt til jul :-) Vi var festkledd og Mathias var svært spent på å åpne julegavene, selvsagt.

JOLENISSEN KOM TIL TAMBAGA I AAR IGJEN

Julegavene ble åpnet etter middagen. Det ble mange i år. Til Mathias sin store glede. Klokken 21.30 var det sengetid for Mathias, og Helene, Erling og meg var i landsbyen i Tambaga for å bli med å se på Jesusfilmen som også i år ville vises av de kristne. Den er blitt vist på julekvelden slik siden vi kom til Tambaga i 2001.
1.juledag var hovedfesten med festgudstjeneste som ble holdt i kirken i Tambaga sammen med de kristne. Flere kristne kom fra andre landsbyer rundt omkring i Tambaga kommune. Vi hadde først festgudstjeneste der presidenten i kirkekomiteen talte, de kristne kvinnene opptraadde med en sang og med mye sang under gudstjenesten forøvrig. Det ble også dåp. Etterpå ble det forbedredt et bedre måltid som vi kvinner laget sammen. Ting tar tide så festmåltidet var ikke ferdig før 15.30. Vi fikk en fin mulighet til å være sammen denne fest- og høytidsdagen, 1.juledag, og alle de kristne kvinnene fikk med seg festgudstjenesten.

Anita

Sammen med muslimene mot kjønnslemmlestelse av kvinner

2009-01-01T12:18:00.000-08:00

Bevisstgjøring og helseopplysning rundt hva kjønnslemlestelse gjør med kvinnekroppen er et stort, vanskelig og sensitivt tema å ta fatt på. Det visste vi fra før, etter som vi har jobbet noe med det tidligere, men merker det enda bedre nå som vi intensiverer informasjonen rundt temaet. 23.januar har prosjektet, sammen med to engasjerte muslimske ledere fra Tambaga, invitert rundt 52 muslimske ledere fra hele nedslagsfeltet. En stor og respektert muslimsk leder fra Bamako er blitt invitert og han har god kunnskap i Koranen om hva denne sier angående jentebarn og kjønnslemlestelse. Her har vi fått en virkelig viktig person innen dette området til Tambaga. Han har også god kjennskap til hva denne tradisjonen får for konsekvenser hos jentebarnet og kvinnene. I tillegg er en erfaren lege innen området invitert for å besvare alle helsespørsmålene som vil komme i denne forbindelsen.

Jeg kjenner jeg er både spent og gruer meg. Hvilke konsekvenser får dette i møte med den gode realisjonen som vi og prosjektet kjenner at vi har til befolkningen? Vil det bli uro, murring eller misnøye? Eller vil dette vaere med å åpne opp for at befolkning begynner å tenke igjennom hvorfor de fortsetter med denne skikken og tradisjonen? Det igjenstår å se.Imaman i Tambaga(bilde til venstre) kommer til å spille en vesentlig rolle i dette arbeidet framover. La oss håpe det gode forholdet vi har opparbeidet til han opp gjennom årene skal føre til at vi finner en god vei på dette sensitive temaet.

Anita

Hagar til glede for kvinnene!

2008-12-18T16:13:00.001-08:00

I prosjektet PSAT har vi for ikkje lenge sidan satt i gang et prøveprosjekt for å hjelpe kvinner til hagedrift med dyrking av diverse næringsrike grønnsaker og buskar. Vi satt opp ganske strenge kritierer til egeninnsats for at prosjektet skal bygge på engasjementet og viljen til kvinnene. Vi opplevde raskt at kvinnene mobiliserte fullt i fleire landsbyer. Vi har nå satt opp ein egenandel i pengar på mellom 1000 og 4000 kroner, avhengig av størrelse på hagen, og vi ber om at alt fysisk arbeid utførast av dei. Til tross for desse "strenge" kriteriar har vi opplevd eit ras av landsbyar som vil byrje med hagar. Vi har eit tak på 3 i første omgang. Desse 3 er oppe allereie då kvinnene med god hjelp av mennene har bidratt med spader og eselkjerrer for å gjere jobben. Personen som er ansvarlig for opplæring og organisering er Etienne Keita, som forøvrig er kyrkjepresident i den nasjonale kyrkja her. Han har jobbet med hagar i ei årrekke, og påstår han ikkje har sett så stort engasjement som det han opplever i området her. Og det er jo ein fin attest. Men det er klart at dette er eit prøveprosjekt, så får vi evaluere etter kvert.
Det "nye" vi opplever meir og meir er at til tross for at dette er et reint kvinneprosjekt så stiller mennene veldig bra opp. Og det gjer jobben enklare.
I dag hadde vi ei arbeidersamling der vi snakket om kor viktig det er at prosjektet møter engasjement og arbeidsinnsats i landsbyane og ikkje passiv forventning om "gåver". Vi må understreke at vi ikkje er eit gåveprosjekt, men eit støtteprosjekt. Som støtter befolkninga i å utvikle seg etter eigene behov og kapasitet.
Brønnprosjektet har på mange måter bana veg for hagane. I brønnprosjektet er vi heilt avhengig av full mobilisering, hvis ikkje stopper det opp i landsbyane. Dette "gode" rykte har nå spreidt seg i mange landbyer og då blir det med eit moro å drive med utviklingsarbeid på den fattige landsbygda i Mali. Det kan innimellom være litt tøft å drive prosjekt, men desse nye hagane har gjeve oss eit løft og ein god følelse. Så får vi bygge vidare på dei positive sidene.

Livet her nede i Mali har lært meg at det er veldig viktig.

Hølje

AIDS-dag med ringvirkninger!

2008-12-07T11:49:00.000-08:00

Den internasjonale Aids-dagen ble markert med brask og bram i Kokofata.

Det var oss i prosjektet PSAT som stod for det meste av organiseringen, med god hjelp av Kokofata kommune. Det ble en dag der vi fikk snakket til mange. Dagen begynte med en konferanse der Dr. Diarra, som har ansvar for AIDS-informasjonen og AIDS-pasientene i fylket vårt, var invitert til å snakke. Hva er AIDS? Hvordan får en AIDS? Hvordan en kan beskytte seg mot AIDS? Hvordan leve med AIDS? Spørsmålene var mange etterpå, så innlegget fra Dr. Diarra virket engasjerende på de fremmøtte og de inviterte. Etter konferansen var det selvsagt et bedre måltid.

I tillegg fikk vi komme å prate 45 minutter til veiarbeiderne, hos entreprenørfirmaet som holder på å bygge den store veien forbi her. Entrepenørselskapet støttet oss også med nesten 15000 kroner for å organisere denne dagen. Der menn har penger og ungjenter trenger penger kan det fort bli skapt et prostitusjonsmiljø som kan være en kilde til spreding av AIDS. Derfor var vis svært glad når vi fikk klarsignal fra sjefen fra entreprenørfiramet om at vi fikk komme å prate til arbeiderne. En fin merkering med undervisning der vi fikk ansvarliggjort hver enkelt av oss med å ta ansvar for at aids-sykdommen ikke blir spredd videre. Dr. Diarra var også med å pratet og svarte på spørsmål her.

Etter spagettigryta på kvelden var mange fra Kokofata landsby samlet for å se en teatergruppe mot AIDS. Det var morsomt, engasjerende og lærerikt. Teatergruppa fikk informert på en levende og aktuell måte hva det vil si å få AIDS og hvordan en kan beskytte seg mot det.

Dette ble en merkering som mange snakker enda om. Vi håper det har blitt til ettertanke.

Anita

AIDS-dagen, 1 desember

2008-11-09T03:16:00.000-08:00

Siden vi kom til Tambaga i 2001, ser en merkbart de siste årene at AIDS er blitt en realitet i området vårt også nå. Dette er trist for vi hadde håpet og fått ut informasjon i tide om hva AIDS er, hvordan det smitter og hvordan en kan beskytte seg mot det. Vi kjører for tida et intensivet program både inn mot skoler og befolkningen forøvrig der vi bruker film, teater, den lokale radioen, prat i grupper og et slag flanelograf-system som virkemiddel. Teater er nok det sterkeste og mest engasjerende midlet.

Denne informasjonen og helseopplysningen er sensitiv informasjon. Mange benekter at AIDS er en realitet fortsatt. Andre sier det er bare noe de hvite snakker om og tror på. Andre att er faktisk blitt en del av sykdommen og kjenner på skam og mye bygdeesnakk som er tøft og bære for både den syke og familien rundt.

Det blir ekstra nært og vondt når det er noen vi kjenner godt som får påvist denne sykdommen. En nabokvinne har de siste to årene vært mye syk med infeksjoner og dårlig matlyst. Ved nærmere blodprøveanalyse får hun vite at hun er HIV positiv. Mannen har store problemer med alle ryktene og vondt snakk han hører på bygda. Han nekter også for å ta blodprøve for å teste seg om han også er blitt smittet av AIDS. Han er ofte syk og mistanken er der at han holder på en hemmelighet han ikke vil ha svar på med blodprøveanalyse.

En ekstra utfordring i området det siste 1\2 året er blitt alle tilreisende fra Mali og Frankrike som har kommet for å bygge ny stor vei til oss. Her ser unge jenter muligheten til å tjene seg noen kroner og dermed bygges det opp et slag prostitusjonsmiljø. Vi har vært i kontakt med ledelsen av entreprenørfirmaet som er svært glad for å få hjelp til bevisstgjøring inn mot farer og ansvarliggjøring mot å bekjempe spredninig av AIDS-sykdommen. Vi håper å få ut så mye informasjon om AIDS så mulig for før den 1.desember (internasjonal dag mot AIDS), som vil bli en merkedag vi vil komme tilbake til i tekst og bilder.

Anita

Fisketur med storfangst i Jegera

2008-11-07T10:47:00.000-08:00

Søndag for en uke siden satte eg og Laurent oss inn i bilen klokka 10 og forlot kvinner og barn i Manatali-hytta. Vi skulle til Jegera som ligg 26 km fra Manantali ved Bafing-elva. Dei første 18 kilometrene er brukbar grusveg, de 8 siste er kjerreveg der en må være lokalkjent for å finne fram. Problemet var at det forsatt var gjørme på fleire partier. Det skulle komme til å skape store problemer for oss, men først skulle vi oppleve den villeste fisketuren eg noensinne har hatt i Mali.

Etter mye om og men på kjerrevegen med høyt gras og gjørmete partier kom vi fram til Jegera-fossen(bilde til venstre) ved 12-tida, midt i solsteiken. Vi kjørte faktisk rett på fossen uten å sette oss fast. Spenningen sitrer i kroppen. Eg har vært her før og veit det er nilabbor her, men den eineste eg har fått her er på 1,5 kg i februar i fjor. Men nå er vi dei første sportsfiskerne som ankommer i år (det er vel egentlig bare en annen som pleier å komme og det er kollega Alf Halvorsen). Noen lokale hilser oss velkommen med smil og lokalspråket som eg forstår uten problemer. Det skaper med ein gong ein god stemning.
Så går vi ned dei 500 metrene til et parti under ein av de 2 fossane som kaster seg ned her. Laurent er førstegangs fisker så eg lærer han å kaste med haspelsnelle først. Og han lærer fort. Vi kaster en del kast uten resultat, bare en lat nilabbor snuser litt på kroken min.

Så forflytter eg meg ca. 50 meter lenger ned og begynner å kaste inn i en bakevje på andre sida av elva. Pang!! Første kastet. Fisken prøver febrilsk å unnslippe, nilabboren hopper opp og vrenger på hele munnen for å riste av seg kroken, men den sitter godt. Etter ein liten tur nedover fossen får eg den over den sterke strømmen og satt huken i den. 2,3 kg!! God start! Ikkje før eg har fått tatt av kroken og lagt fisken i skyggen hører eg et hyl. Laurent har fått fisk på. Etter ca. samme type kamp som meg får vi landa nilabboren og den veger 2,2 kg! Så etter å ha hjelpt Laurent av med fisken går eg ned igjen å kaster nøyaktig inn i samme bakevja og da sier det skikkelig bang og fisken ruser avgårde......6 kg! Og de neste 2 timer får eg fisk på så og seie kvert kast. Men det tar bare ein del tid å få av kroken og sløye fisken. Kver fisk landes etter først og ha kjempa ein lenger eller kortare kamp både med fisk og med sterk strøm. Til slutt blei det 7 nilabbor på meg, den minste på 1,5 kg den største på 6 kg. Og Laurent får sin eine, men det er allikevel ein god start. Sidan eg kom til Mali har eg aldri opplevd maken til biting. Eg tok de to første på Storm-jigg, før jiggen blei ødelagt. De neste tok eg på jabansk liten kvit wobbler, dyptgåande. Wobbleren kjøpte eg i Frankrike i sommar.

Men dramatikken stopper ikkje der. På tilbaketuren kjører eg og Laurent oss skikkelig fast med Land-Cruiseren, midt i ødemarka. Ingen maliere å se.... Bilen holdt på å velte. Vi prøver alt vi kan med stein og med vinsjen, men kjører oss bare meir ned i søla. Plustelig dukker det opp ein malier på sykkel, med ved bakpå og ei øks!! Det blei redninga. Han hogger ned nokre tre som vi med mykje graving får lagt under hjula. Vi får bilen opp til slutt. Eg trudde verkeleg at bilen aldri kom seg opp. Men med 4x4 og øksa! blei vi berga. Takk Gud for den malieren som dukka opp. Hvis ikkje hadde vi vore der fortsatt.

Så kom vi heim til koner og barn som stolte fiskere!! 3 av fiskane ligger som lekre fileter i frysaren, dei andre blei fordelt bl.a til landsbysjef Sidi.

Hølje

Bekjempe mødre- og spedbarnsdødelighet

2008-11-05T12:27:00.000-08:00

Det er med glede at vi nå kan få ta fatt på andre ting etter at syke- og fødestua med apotek er blitt nasjonalisert. Vi vil nå stå og gå sammen med helsesenteret i kampen om å forebygge sykdom og død.

Et av de mange temaene er nemling den høye mødre- og spedbarnsdødeligheten som vi har i området. Statestikker sier at 1\2 million kvinner dør i fødsel hvert år, og hvert 5.spedbarn dør pr. dag. Folkens, vi er i 2008 og det er mennesker som ikke bor så langt fra Norge.

Grunnene er mange, men vi har de siste månedene konsentrert oss om de tradisjonelle fødselshjelperne. I april hadde prosjeket, sammen med ansatte fra fylkessykehuset, kurs med dem. Temaet den første dagen var grunner til, og konsekvenser en får ved kjønnslemlestelse. De påfølgende to dagene opplæring, samtale og praktiske ferdigheter rundt:"Ren fødsel". Kursdeltakerne uttrykte etter kurse stor glede over kunnskapen de hadde fått, samarbeidet som var inngått og ansvaret vi stod sammen om. Dette viste de med høylytt sang og ringdans.

Tradisjonelle fødselshjelpere er kvinner som har praktisk erfaring rundt fødselen som ofte har stor tillit og respekt. Målet vårt er å ha et samarbeid med dem slik at de kan rådføre de gravide og kvinner i fødsel ute i de mange landsbyene ofte langt fra helsesenteret. De gangene det viser seg at de trenger mer kyndig hjelp på helsesenteret, får de muligheten til å behandle den gravide slik at hun blir frisk og derfor også blir sterkere i fødselen og ikke minst vil føde et friskt barn. I tillegg får en muligheten til å assistere under fødselen noe som er svært vikitg med tanke på at det er ofte kompliserte fødsler pga. at de fleste kvinner i området er kjønnslemlestet.

Her ser vi store muligheter i bekjempelse mot mødre- og spedbarnsdødelighet. Om tallene på antall svangerskapskontroller og assisterte fødsler vil øke vil vise om vi lykkes eller ei. Vi skal holde dere orientert.

Anita

Velkommen til Anita og Hølje sin blogg!

2008-09-14T15:50:00.000-07:00

Endelig har vi fått oss blogg. Her vil vi prøve å skrive litt fra hverdag og fest i Tambaga og livet forøvrig. Vi kommer også til å skrive en del fra arbeidet.

Vi har fremdeles samme hjemmeside, http://www.tambaga.net/ , men her nede er det vanskelig å oppdatere den ofte. Men på den siden vil det fremdeles bli lagt ut dokumenter fra bistandsarbeidet. Klikk bistand. Også bilder blir lagt ut.

Skriv gjerne kommentarer til innlegg!

Sykestua i Tambaga er nasjonalisert!

2008-09-14T07:29:00.000-07:00

Nå kan vi komme med den endelige bekreftelsen på at sykestua i Tambaga er blitt nasjonalisert fullt ut. Mange vil huske sykestua fra serien "Et himla liv". Da var sykestua fortsatt ganske avhengige av prosjektet. I mai kom en stor delegasjon fra fylke for å omstrukturere sykestua slik at den blir helt og fullt i de nasjonale myndigheter sine hender. Fylke har satt en sykepleier inn som virker veldig bra. Han får sin lønn via staten. De gamle helsearbeiderne som allerede hadde sin lønn via inntekter fra den gamle sykestua ble alle overført til den nye. Disse har fått mye opplæring via prosjektet.

Nå i september får vi gode nyheter fra Tambaga om at sykestua har fungert veldig bra etter at den ble åpnet og at den nå er helt uavhengig av prosjeket og arbeiderne i prosjektet. Dette er en strategi vi har arbeidet bevisst for, særlig de siste par år. Vi har møtt en ganske mye motgang bl.a fra landsbysjef, som har ønsket en "misjonsklinikk", med arbeidere betalt av misjonen og prosjektet. Under innvielsen sa bl.a ordføreren at den nye helsestasjonen i Tambaga ikke hadde blitt åpnet før tidligst om 5 år uten den støtte de har fått fra Normisjon og Framnes Videregående Skole! Framnes var med på å finansiere alt utstyr til sykestua/helsestasjonen. Les historien om sykestua i Tambaga under.

Vi er kjempeglade over den nye helsestasjonen og nå kan vi for alvor ta fatt i andre områder, der behovene er enda større!

Historie

I 2002 startet Normisjon v. Anita og landsbyen opp sykestue og fødestue i Tambaga etter at disse hadde ligget nede i flere år. Sykestua ble renovert. Fødestua likeså. Fødestua var i dårlig forfatning.
I februar 2003 startes det opp et apotek med støtte fra prosjektet PPSAT (Normisjon sitt første prosjekt) i Tambaga. Apoteket blir i løpet av kort tid i stand til å lønne 3 helsearbeidere (bl.a 2 fødselshjelpere). Kommunen lønner en fjerde.
Sykepleieren til PPSAT, Pascal, blir i 2003 den ansvarlige på sykestua, mot strategien til PPSAT. Han leder sykestua frem til 2006.
I 2005 blir Normisjon enige med fylkeshelsesjefen om støtte til å bygge en ny kombinert sykestue og fødestue under betingelse av at denne blir helt og fullt nasjonalisert. Byggingen starter. Et prosjekt ved navn PEDRIK skal koste byggingen, Normisjon skal bidra med alt av utstyr og opplæring før den nye sykestua kan åpnes.
I 2006 blir sykepleieren til PSAT, Pascal, avsatt av landsbyen som ikke ønsker denne lenger. Pascal reiser til nabokommunen for PSAT, men sier etter en stund opp i PSAT.
Fra 2006 til 2008 opptrer de to andre sykepleierne i PSAT, Kadiato og Konoba, som helseansvarlige og "leger" på gamle sykestua og gjør en helt nødvendig innsats her.
I mai 2008 lanseres den nye sykestua/helsesenteret, bygd av prosjektet PEDRIK og utstyrt av Normisjon (Framnes). En ny sykepleier betalt av staten innsettes som leder for helsearbeidet i hele kommunen. PSAT har heretter ingen økonomiske forpliktelser knyttet opp til helsesenteret.

Prosjektet PSAT har nådd 550 brønner!

2008-09-13T20:20:00.000-07:00

I 2007 bidro prosjektet PSAT til å bygge om å sikre 270 brønner. Til nå i år har vi akkurat passert 200 brønner. Før 2007 hadde vi allerede passert 100. De nye brønnene er til stor hjelp for befolkningen rundt omkring og brønnene har fått større og større oppmerksomhet. Folk merker at vannet blir renere og brønnene sikrere. Derfor stiller folk opp rundt omkring i landsbyer og grender!! De stiller opp med eselkjerrer og folk slik at dette prosjektet nå går glatt, de stiller opp på dugnad. Vi betaler

sementen og en arbeidsleder som er kvalifisert murer.

Utover det ordner landsbyene opp i arbeidet selv. Og det viser egeninnsats i stor skala! Vi har nå 4 murere i sving. Å bygge en brønn tar ca 3 dager. Kostnaden på en brønn er ca. 1000 norske kroner for prosjektet. I prosjektet har vi jobbet mye med å sikre en best mulig kvalitet på arbeidet. Det er viktig at arbeidet er så kvalitetssikret at det varer lenge. Det er også viktig å kjøre skikkelige hygieneprogrammer rundt de nye brønnene. Hygieneprogrammene vi kjører omfatter dessuten hele landsbyen. Brønnprosjektet krever mye administrering, og hadde det ikke vært for befolkningens innsats for dette hadde vi stoppet for lenge siden. Vi har også et program for bygging av større og mer vannsikre brønner. De koster mellom 8000 og 10000 kroner å bygge. Landsbyene bidrar her med 10 % av prisen og dugnad. Disse nye brønnene vil avhjelpe vannmangelen som ofte oppstår i tørketida her nede.
Nå i oktober kommer det ut en voluntør for Normisjon, Erling Åsen, for å hjelpe til i brønnprosjektet fram til juni neste år. Han kommer ut med kona Helene for å være i Tambaga fram til neste sommer. Helene vil arbeide mye i helsedelen av prosjektet.

Hølje

Jakttur i Tondiji

2008-05-04T17:08:00.000-07:00

Her er noen bilder fra en jakttur i Tondiji