Hva er PSAT?

For de som ikke vet det: PSAT er det offisielle navnet på prosjektet Normisjon driver i Tambaga området. PSAT står for Projet d'appui à la Santé et Alphabétisation à Tambaga (No: Støtte prosjekt for helse og alfabetisering i Tambaga)I dag er prosjektet innvollvert i 3 ulike kommuner( Tambaga ca. 10000 innbyggere, Kokofata ca.17000 og Bougaribaya 7000) og har pr. dags dato aktiviteter i 29 ulike landsbyer. Nedslagsfeltet for prosjektet utgjør mer enn 30000 mennesker. I tillegg er PSAT innvollvert i helseopplæring og alfabetisering på fylkesnivå. Prosjektet er støttet av NORAD via BN med 85 %, resten kommer fra givere i Norge, altså dere. I tillegg har prosjektet et større beløp fra Aksjon Håp 2006, øremerket rent vann.

Hovedstrategien for PSAT nå i 2009 er at vi er et prosjekt som ønsker å bygge aktivitetene på engasjementet og behovene i befolkningen. Vi er ikke et "gave-prosjekt", men et "støtte-prosjekt". Befolkningen i området er fattig, men vi ser muligheter til varig utvikling. Vi som prosjekt kan fort bli en sovepute for enkelte, hvis vi bare gir. Etter snart 7 år i området ser vi faren, ja vi ser den overalt der det er prosjekter. Vi som prosjekt kan bomme skikkelig hvis vi ikke er denne faren bevisst. Ja, vi kan vaere med på å stanse utvikling.

Hovedaktivitetene til PSAT blir i 2009: Mor-barn, tiltak mot omskaering av kvinner, HIV/Aids, rent vann prosjekter, inntekstsbringende aktiviteter for kvinner som møller og hager, hygienetiltak med bygging av latriner, m.m.

Den beste måten å hjelpe og å vise nestekjaerlighet på er å skape noe som hjelper mange over tid. Som misjon og som kristne har vi plikt til å gjøre noe for å stoppe uverdig fattigdom og skape en bedre verden. Hvis vi leser i Bibelen om Jesu budskap blir dette enda klarere. Dessuten ser vi at prosjektet PSAT har gitt oss nordmenn et mye større respekt og "goodwill".
Det å bo 7 år i Tambaga uten diakonale tiltak ser jeg mer og mer på som en umulighet.
La oss håpe 2009 blir et år der vi får hjelpe enda flere! Stå med oss i det!

PS! det kommer snart mer på bloggen om PSAT
Hølje

Nyttaarsfeiring i Bamako

Mathias, Hølje og meg fikk ha en fin fest og nyttårsmerkering sammen med det nye paret som i høst kom til Bamako etter Oddrun og Kai Even. Oddbjørg (fra Gandal) og Laurent Deriza (fra Sveits). Vi startet med en slag ostefondy med mye deilig tilbehør til mat og diverse leker både før og etter juletregang. Jeg vet ikke hvem det ble til mest glede for, men gøy hadde vi det i alle fall alle sammen.

Etterpå ble det koltbord med kake og godterier av forskjellig slag, så barna var temmelig høye da de voksne ønsket dem i seng. En rolig DVD ble tingen som fikk roet dem ned for de tre barna inntok horisontalen.

Etterpå ble vi voksne sittende å refkektere over fremtida, urettferdigheten i verda, Jesus til alle folkeslag..... Ja, det ble en kveld til ettertanke over de store temaene i livet. Om fortida og fremtida. Ved årsskiftet såg vi opp til presidenten, som Oddbjorg og Laurent ikke bor så langt unna, med flotte raketter og fyverkeri. Natta ble kort. Det var godt å krype under dyna klokka 03.30.

Med dette ønsker vi dere alle et RIKTIG GODT NYTTÅR

Mathias, Anita og Hølje

Julefeiring i Tambaga

Den 24.desember startet Mathias og meg med frokost i sofaen sammen med disneyfilmer fra DVD'er fra Norge. Julefeiringen i år ble sammen med de to trivelige volontørene som er hos oss, Helene og Erling.

Til klokken 12.00 hadde vi invitert familien Halvorsen, som fikk besøk av de fire sønnene sine med en nytilkommet svigerdatter, og våre volontører selvsagt på risengrøt. Det var deilig. Klokken 16.00 hadde vi norsk julegudstjeneste hos oss med Hølje i prestekjolen og Erling som delte en historie med oss. Vi sang julesanger og kom rent i julestemning.

Klokken 18.30 var pinnekjøttet, medbrat fra Norge med guttene til Halvorsen og gitt til oss fra foreldrene til Hilde, med hjemmelaget kålrotstappe, poteter og hjemmelaget rødbeter klart. Om jeg skal si det selv. Jeg tror aldri jeg har prøvd bedre pinnekjøtt til jul :-) Vi var festkledd og Mathias var svært spent på å åpne julegavene, selvsagt.

JOLENISSEN KOM TIL TAMBAGA I AAR IGJEN

Julegavene ble åpnet etter middagen. Det ble mange i år. Til Mathias sin store glede. Klokken 21.30 var det sengetid for Mathias, og Helene, Erling og meg var i landsbyen i Tambaga for å bli med å se på Jesusfilmen som også i år ville vises av de kristne. Den er blitt vist på julekvelden slik siden vi kom til Tambaga i 2001.
1.juledag var hovedfesten med festgudstjeneste som ble holdt i kirken i Tambaga sammen med de kristne. Flere kristne kom fra andre landsbyer rundt omkring i Tambaga kommune. Vi hadde først festgudstjeneste der presidenten i kirkekomiteen talte, de kristne kvinnene opptraadde med en sang og med mye sang under gudstjenesten forøvrig. Det ble også dåp. Etterpå ble det forbedredt et bedre måltid som vi kvinner laget sammen. Ting tar tide så festmåltidet var ikke ferdig før 15.30. Vi fikk en fin mulighet til å være sammen denne fest- og høytidsdagen, 1.juledag, og alle de kristne kvinnene fikk med seg festgudstjenesten.

Anita

Sammen med muslimene mot kjønnslemmlestelse av kvinner

Bevisstgjøring og helseopplysning rundt hva kjønnslemlestelse gjør med kvinnekroppen er et stort, vanskelig og sensitivt tema å ta fatt på. Det visste vi fra før, etter som vi har jobbet noe med det tidligere, men merker det enda bedre nå som vi intensiverer informasjonen rundt temaet. 23.januar har prosjektet, sammen med to engasjerte muslimske ledere fra Tambaga, invitert rundt 52 muslimske ledere fra hele nedslagsfeltet. En stor og respektert muslimsk leder fra Bamako er blitt invitert og han har god kunnskap i Koranen om hva denne sier angående jentebarn og kjønnslemlestelse. Her har vi fått en virkelig viktig person innen dette området til Tambaga. Han har også god kjennskap til hva denne tradisjonen får for konsekvenser hos jentebarnet og kvinnene. I tillegg er en erfaren lege innen området invitert for å besvare alle helsespørsmålene som vil komme i denne forbindelsen.

Jeg kjenner jeg er både spent og gruer meg. Hvilke konsekvenser får dette i møte med den gode realisjonen som vi og prosjektet kjenner at vi har til befolkningen? Vil det bli uro, murring eller misnøye? Eller vil dette vaere med å åpne opp for at befolkning begynner å tenke igjennom hvorfor de fortsetter med denne skikken og tradisjonen? Det igjenstår å se.Imaman i Tambaga(bilde til venstre) kommer til å spille en vesentlig rolle i dette arbeidet framover. La oss håpe det gode forholdet vi har opparbeidet til han opp gjennom årene skal føre til at vi finner en god vei på dette sensitive temaet.

Anita