AIDS-dagen, 1 desember

Siden vi kom til Tambaga i 2001, ser en merkbart de siste årene at AIDS er blitt en realitet i området vårt også nå. Dette er trist for vi hadde håpet og fått ut informasjon i tide om hva AIDS er, hvordan det smitter og hvordan en kan beskytte seg mot det. Vi kjører for tida et intensivet program både inn mot skoler og befolkningen forøvrig der vi bruker film, teater, den lokale radioen, prat i grupper og et slag flanelograf-system som virkemiddel. Teater er nok det sterkeste og mest engasjerende midlet.

Denne informasjonen og helseopplysningen er sensitiv informasjon. Mange benekter at AIDS er en realitet fortsatt. Andre sier det er bare noe de hvite snakker om og tror på. Andre att er faktisk blitt en del av sykdommen og kjenner på skam og mye bygdeesnakk som er tøft og bære for både den syke og familien rundt.

Det blir ekstra nært og vondt når det er noen vi kjenner godt som får påvist denne sykdommen. En nabokvinne har de siste to årene vært mye syk med infeksjoner og dårlig matlyst. Ved nærmere blodprøveanalyse får hun vite at hun er HIV positiv. Mannen har store problemer med alle ryktene og vondt snakk han hører på bygda. Han nekter også for å ta blodprøve for å teste seg om han også er blitt smittet av AIDS. Han er ofte syk og mistanken er der at han holder på en hemmelighet han ikke vil ha svar på med blodprøveanalyse.

En ekstra utfordring i området det siste 1\2 året er blitt alle tilreisende fra Mali og Frankrike som har kommet for å bygge ny stor vei til oss. Her ser unge jenter muligheten til å tjene seg noen kroner og dermed bygges det opp et slag prostitusjonsmiljø. Vi har vært i kontakt med ledelsen av entreprenørfirmaet som er svært glad for å få hjelp til bevisstgjøring inn mot farer og ansvarliggjøring mot å bekjempe spredninig av AIDS-sykdommen. Vi håper å få ut så mye informasjon om AIDS så mulig for før den 1.desember (internasjonal dag mot AIDS), som vil bli en merkedag vi vil komme tilbake til i tekst og bilder.

Anita