Fisketur med storfangst i Jegera

Søndag for en uke siden satte eg og Laurent oss inn i bilen klokka 10 og forlot kvinner og barn i Manatali-hytta. Vi skulle til Jegera som ligg 26 km fra Manantali ved Bafing-elva. Dei første 18 kilometrene er brukbar grusveg, de 8 siste er kjerreveg der en må være lokalkjent for å finne fram. Problemet var at det forsatt var gjørme på fleire partier. Det skulle komme til å skape store problemer for oss, men først skulle vi oppleve den villeste fisketuren eg noensinne har hatt i Mali.

Etter mye om og men på kjerrevegen med høyt gras og gjørmete partier kom vi fram til Jegera-fossen(bilde til venstre) ved 12-tida, midt i solsteiken. Vi kjørte faktisk rett på fossen uten å sette oss fast. Spenningen sitrer i kroppen. Eg har vært her før og veit det er nilabbor her, men den eineste eg har fått her er på 1,5 kg i februar i fjor. Men nå er vi dei første sportsfiskerne som ankommer i år (det er vel egentlig bare en annen som pleier å komme og det er kollega Alf Halvorsen). Noen lokale hilser oss velkommen med smil og lokalspråket som eg forstår uten problemer. Det skaper med ein gong ein god stemning.
Så går vi ned dei 500 metrene til et parti under ein av de 2 fossane som kaster seg ned her. Laurent er førstegangs fisker så eg lærer han å kaste med haspelsnelle først. Og han lærer fort. Vi kaster en del kast uten resultat, bare en lat nilabbor snuser litt på kroken min.

Så forflytter eg meg ca. 50 meter lenger ned og begynner å kaste inn i en bakevje på andre sida av elva. Pang!! Første kastet. Fisken prøver febrilsk å unnslippe, nilabboren hopper opp og vrenger på hele munnen for å riste av seg kroken, men den sitter godt. Etter ein liten tur nedover fossen får eg den over den sterke strømmen og satt huken i den. 2,3 kg!! God start! Ikkje før eg har fått tatt av kroken og lagt fisken i skyggen hører eg et hyl. Laurent har fått fisk på. Etter ca. samme type kamp som meg får vi landa nilabboren og den veger 2,2 kg! Så etter å ha hjelpt Laurent av med fisken går eg ned igjen å kaster nøyaktig inn i samme bakevja og da sier det skikkelig bang og fisken ruser avgårde......6 kg! Og de neste 2 timer får eg fisk på så og seie kvert kast. Men det tar bare ein del tid å få av kroken og sløye fisken. Kver fisk landes etter først og ha kjempa ein lenger eller kortare kamp både med fisk og med sterk strøm. Til slutt blei det 7 nilabbor på meg, den minste på 1,5 kg den største på 6 kg. Og Laurent får sin eine, men det er allikevel ein god start. Sidan eg kom til Mali har eg aldri opplevd maken til biting. Eg tok de to første på Storm-jigg, før jiggen blei ødelagt. De neste tok eg på jabansk liten kvit wobbler, dyptgåande. Wobbleren kjøpte eg i Frankrike i sommar.

Men dramatikken stopper ikkje der. På tilbaketuren kjører eg og Laurent oss skikkelig fast med Land-Cruiseren, midt i ødemarka. Ingen maliere å se.... Bilen holdt på å velte. Vi prøver alt vi kan med stein og med vinsjen, men kjører oss bare meir ned i søla. Plustelig dukker det opp ein malier på sykkel, med ved bakpå og ei øks!! Det blei redninga. Han hogger ned nokre tre som vi med mykje graving får lagt under hjula. Vi får bilen opp til slutt. Eg trudde verkeleg at bilen aldri kom seg opp. Men med 4x4 og øksa! blei vi berga. Takk Gud for den malieren som dukka opp. Hvis ikkje hadde vi vore der fortsatt.

Så kom vi heim til koner og barn som stolte fiskere!! 3 av fiskane ligger som lekre fileter i frysaren, dei andre blei fordelt bl.a til landsbysjef Sidi.

Hølje