Malinkeene har fått sitt eget skriftspråk

Det er med glede og stolthet at vi meddeler at malinkeene har fått sitt eget skriftspråk. Helt siden i begynnelsen av 2002 begynte Normisjon, med Hølje som koordinator, å samle forundersøkelser og materiell på det som var gjort fra før. Han har vært en pådriver for å komme videre i prosessen med alt det som igjennstod. Han har vært i kontakt med nasjonale på alle nivå av gresssrota, fylkesnivå og sentralt på universitetet i hovedstaden Bamako. Dette nettopp for å høre om interessen og behovet for om malinkéene skulle blir eget skriftspråk. I møte med den store analfabetismen som vi har i Tambaga-området, den regnes for å være rundt 95% blant kvinnene, er behovet innlysende. Det beste er å få lære å lese å skrive på sitt eget morsmål. Ikke minst har Hølje vært i kontakt med de som kjente til både malinkeespråket og prosessene på det akademiske nivå. Dette nettopp for å få en nasjonal godkjenning.

Hølje sammen med Fadjala Kamissoko

Veien frem har vært lang og ikke uten krevende møter med uenigheter både i møte med lyder, hvilke bokstaver en velger og hvilken malinkée en velger å skriftliggjøre. Underveis i denne prosessen er det blitt laget til sammen 16 hefter (f.eks. ABC-lærebok, jeger historier, hefter om helseinformajson og mattehefter).

Nå ligger alfabetet og godkjenning for at malinkée er er blitt et eget skriftspråk klar. Også det videre arbeidet som gjennstår med eventuelt å oversette bibelen til malinkée. Det er WICLIFF, med all sin erfaring og faglig tyngde, som skal ha hovedansvaret for dette oversettelsesarbeidet

Anita

Landsbysjefen, Sidi Dembele, i Tambaga er død

Landsbysjefen i Tambaga er død. Han døde for 2 uker siden og Hølje var i begravelsessermonien. Her kom det frem mange gode ord om landsbysjefen som har vært sjef helt siden før vi kom til Mali i 2001. Han har vært en god landsbysjef og vi hadde et nært forhold til han. Dette ble da også understreket av flere av minnetalerne. Da Mathias kom til verden i 2005 var det allerede klart at han måtte bli oppkalt etter landsbysjef Sidi Dembélé. Mathias fikk derfor navnet Sidi her i Mali og alle kjenner han som Sidindo, den lille Sidi. Landsbysjefen har gitt oss og våre besøkene mange gode stunder og mange gode minner. Han var så og si alltid i godt humør og satte stor pris på vår tilstedeværelse i landsbyen.
På bilde til venstre ser vi landsbysjef Sidi med Mathias sammen med Isak og Bendik Bjørdal.
Vi venter med spenning på hvem som nå blir ny landsbysjef.

Vi lyser fred over Sidi Dembélé sitt gode minne!!

Under foelger flere bilder av landsbysjefen med tekst helt i bunn.

Tekst:

Bilde 1:Mathias på besøk hos Sidi for første gang oktober 2006
Bilde 2:Daværende generalsekretær Anfin Skaaheim på besøk i 2003
Bilde 3:Landsbysjefen i kjent positur

Bilde 4:Sidi Dembele vil bli husket lenge

Ny metode i bekjempelse av kjønnslemlestelse

Vi prøver oss på stadig nye metoder i bekjempelsen av kjønnslemlestelse. En teatergruppe på 10 lokale personer har vært med på en turné. De mange fremmøtte følger godt med. Dette virker å være en god metode å snakke til den analfabete befolkningen.

Den siste måneden har vi vært på besøk i alle de 27 landsbyene som tilhører Tambaga og Kokofata kommune. Dette for å vise et teaterstykke som forteller tradisjonen, konsekvensene og lidelsen som jentebarnet får ved kjønnslemlestelse.

Først er det tromme og dans for å vise befolkningen at det har kommet gjester til landsbyen for å fortelle dem noe. Så teaterstykke til mye latter og morro for de fremmøtte. Etterpå tar den kvinnelige sykepleieren i prosjektet ordet og forteller med sterk innlevelse hva hun ser i hverdagen av konsekvenser etter kjønnslemlestelse. Alt dette tilsammen gjør ofte så inntrykk på de fremmøtte at de kommer ofte frem og forteller sine tanker rundt denne tradisjonen som de er så bundet opp til og blitt så slave under.

En kvinne sa: "Nå skjønner jeg hvorfor jeg går med feber og underlivsinfeksjon til stadighet. Det har ingen helsepersonell sagt til meg før". En annen dame har sagt: "Det gjør meg vondt å høre og se hva de besøkende sier om kjønnslemlestelse. Det er bare så vanskelig for vi har så lite vi skulle ha sagt. Svigermor kommer å tar jentebarnet fra oss for å kutte "gleden".

Anita

Kvinnene er nøkkelen

Det er kanskje litt rart at eg som mann skriver om damer. Men etter å ha jobba med utvikling i Mali i fleire år no er eg meir og meir overbevist om at å satse på kvinnene er nøkkelen til utvikling og dessutan er det ut frå likhetsprinsippet i bibelen også ein god ting og noko me som misjon må lyfte høgt.

Det er ikkje tvil om at området vi arbeider i er eit området der kvinnene på mange måtar har stått på sidelinja i utviklinga. Der kvinnene si utdanning og også helse har hatt skremande låg prioritet. Ein anslår at over 90 % av kvinnene er analfabetar. Men dette er verkeleg no i endring.

I den seinare tid har vi i prosjektet PSAT spissa oss meir og meir inn mot kvinneretta tiltak på fleire områder. Vi har til og med ein person, og det er ein mann, som vi berre kaller "Mannen for damene", Nuhan, som berre jobber med kvinneretta tiltak i PSAT. Han har blitt veldig flink til å kommunisere og mobilisere damene. Og damene likar han godt. Vi har eit kornmølleprosjekt der vi i skrivande stund arbeider med kvinneassosiasjonar i 15 ulike landsbyar. Vi har fått installert 17 møller. Nyleg installerte vi den 17 mølla i ein landsby. Kvinnene, godt støtta av mennene, hadde samla inn over 6000 NKR, og bygd huset for mølla på dugnad. Nå har vi sørga for å kjøpe ei solid mølle(den kostar ca. 15000 NKR) og installert den skikkelig og vi har eit opplæringsprogram klart på eit par månader. Etter dette skal kvinnene sjølve styre alt. Vi har i dei fleste landsbyane vi har gjort dette erfaring med at møllene går godt. Og så kan vi gå vidare.

I hagearbeidet satsar med på omtrent den samme filosofien. Kvinnen gir ein betydeleg sum pengar (det viser at dei er organiserte og vil dette). Deretter arbeider dei opp hagen med hjelp av ein ekspert. Etter dette får dei opplæring i god og nærisngsrik hagebruk. Vi har 3 hagar oppe å går og er i oppstarten av 3 andre. Ordførar i Kokofata kommune sa nyleg på eit møte at dette med hagar ikkje berre er ein åpenbaring for kvinnene, men ein eksplosjon. Og det at ordføreren i vår samarbeidskommune Kokofata også fleire gonger har vist at han verkeleg vil satse på kvinner gjer meg optimistisk. For dette er absolutt noko som ikkje prosjektet må stå åleine om. Her må vi arbeide for at vi saman med myndigheter og befolkning kan lyfte i flokk. Då vil det bli varig.

Eit senegalesisk ordtak seier: Når du utdanner ein mann, gir du utdanning til eit individ. Når du utdanner ei kvinne gir du utdanning til heile familien, ja heile samfunnet.

Her ligger ein ikkje liten hemmelighet.

Vi i PSAT har følgande målsettingar:

-vi vil oppmuntre og tilrettelegge for at alle jenter får gå på skule.

-vi vil i alfabetiseringsarbeidet(lese,- skrive og rekningsarbeid) at minst 70 % av dei som blir alfabetisert er kvinner.

-vi vil at kvinnene skal føde under betre forhold og at fødselen skjer assistert. Vi er difor innvollvert i 6 fødestoger og planlegg bygging av 3 andre i avsidesliggande områder

-vi vil arbeide for å begrense og i det lange løp stanse omskjæring av jenter.

-vi vil styrke inteksskapande arbeid for kvinner med særleg vekt på kornmøller og hagebruk.

Under kvinnedagen i Tambaga 8 mars deltok eg saman med ordførere og andre myndighetspersonar. Når vi ser at kvinna si helse og utdanning er blitt lågt prioritert går det ut over heile samfunnet.

Det som er så moro er at fleire og fleire av mennene ser at kvinneretta tiltak er noko bra og dei stiller veldig opp for kvinnene. Dette har vi sett veldig tydelig både i mølle arbeidet og hagearbeidet. Og vi ser at mennene mykje meir enn før vil at jentene deira skal gå på skule.

Å satse på kvinna er å satse på ei betre framtid for alle.

Hølje

Tondiji - ferieplassen vår:-)

Kjære blogg-leser

Tondiji har virkellig blitt stedet der vi koser oss innimellom jobben i Tambaga. Det er kort og godt en flott plass. Fra februar til juni er perioden da det er lett og komme seg de 50 kilometrene til innsjøen Manatali der vi har en lokal båt med motor som vi tøffer ut på øyene i innsjøen med.

Feiring av 8.mars i Tambaga

Det er på mange måter rart for meg å feire denne dagen i Tambaga. Hvorfor? Den kvinneundertrykkelsen som en finner her kan gjøre en både motløs, irritert og handlingslammet. Hva kan jeg gjøre for at kvinnen kan bli mer respektert og regnet med i hverdagen? Jeg er svært glad for at vi får være i Tambaga med prosjektet og utvikle området her sammen med befolkningen også i møte med at kvinnen skal bli sett å få en verdi. Projektet er mest kvinnerettet både med tanke på helse, alfabetisering og inntektskapende aktiviteter for at kvinnen skal få bedre økonomi. Opplæringssenteret i Tambaga var fullt av lillakledde damer den 8 mars

Det var mange gode ord som kom frem til oppmuntring for kvinnene som at skal vi få til en utvikling i området er menn og kvinner avhengig av hverandre. Kvinnen er vikig i hjemmet, for utvikling og oppfølging av barna. I tillegg ble de stilt til ansvar i møte med egen helse der der fødestua måtte brukes både til svangerskapskontroller, assistert fødsel og etterkontroller. Det blir mye billigere om en kommer tidlig nok for å behandle både seg selv og barna. Hele konferansen på formiddagen ble avsluttet med et bedre måltid.

Etter mørkets frembrudd ble det tam-tam (dans til trommer) som malinkekvinnene elsker:-) Det var stor glede og fest i flotte like stoff som kvinnene selv hadde kjøpt og fått sydd. Dette viser igjen at kvinnene kan om de vil og ønsker.

Anita

Den store imamkonferansen 23 januar

Endelig kommer en tilbakemelding fra møte med de muslimske lederne som ble holdt 23.januar. Det ble et meget interesant møte som kanskje har vært med å skape en unik åpning i møte med bekjempelsen av kjønnslemlestelse. Det vil fremtida vise. Kirkens Nødhjelp som vi samarbeidet med for å arrangere denne konferansen og som har arbeidet med dette i temaet i flere år sier klart at bekjempelsen av denne smertefulle og uforståelige tradisjonen må starte med de muslimske ledere. Temaet er spesielt sårbart og vanskelig blant malinkéfolket som vi arbeider og bor iblant. Mange imamer kom til samlingen 23 januar

For et engasjement fra de lokale imamene i Tambaga, de 3 ordførerne og selveste underfylkesmannen. Vi var i denne perioden midt i "kuldetida" som gjorde at vi fryktet at mange ville bruke kulden å skylde på mtp. at de ikke kunne komme da temaet var vanskelig og tøft å ta opp til diskusjon. Slik ble det ikke. Hele 68 imamer fulgte opplæringen denne dagen, der bare to imamer forlot lokalene i protest etter introduksjonen.

Imam Diallo fra Bamako underviste klart at omskjæring av jenter ikke er muslimsk lære.

Vi er svært glad for samarbeidet vi fikk ha med Kirkens Nødhjelp denne dagen som stilte med ekspertrise fra Bamako når det gjalt både imam, lege og representant fra den nasjonale foreningen i Mali som arbeider mot kjønnslemlestelse.

Om dere husker fra TV2-serien "Et himla liv" inviterte vi her i en episode de gamle kvinnene, som er de som vil ha ansvar for når kjønnslemlestelsen skal utføres, til å se en film mot kjønnslemlestelse. Hva ble resultatet av de inviterte? Ingen kom. Dette sa meg da i 2004 at de på ingen måte var mottakelige for å høre at kjønnslemlestelse ikke er bra. Hva skjer etter en ny invitasjon til de gamle kvinnene den 6.februar (den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse ) etter dette møte med de muslimske lederne? Ca.120 gamle kvinner kommer for å ser en sterk film om denne tradisjonen som medførte at noen gråt og andre skar grimasjer når de fikk se den lidelsen jentene måtte gå igjennom. Dette var på ingen måte nytt for dem. Jeg satt igjen med en følelse av at det var mange som fikk noe å tanke.

Anita

Tilbake på bloggen igjen og oppdatering

Da er vi tilbake på bloggen etter en liten pause. Vi har stort sett vært i Tambaga etter nyttår og der er internettforholdene heller dårlige.
Dagene går fort på denne tiden av året ettersom mye av arbeidet skjer nå. Mathias holder seg frisk og trives fremdeles veldig bra blant nabounger og med alle "dyrene i Afrika". Apekatten Bobo er fortsatt en del av familien, men han har begynt en del med "stjeling" i det siste, han stjeler bl.a godterier. Jakta har også begynt for en stund siden og flere ryper er blitt felt, også perlehøner og annet. Jakt har blitt en veldig viktig avkobling for meg her nede. Mathias elsker å "leike" jakt allerede og er stolt som bare det når pappa kommer med byttet slik at han kan holde det. Det ser ut til at vi har en ny jeger i huset.....

Det som har opptatt oss i Tambaga i det siste er først og fremst prosjektarbeidet.

Jeg har immidlertid hatt et lite avbrekk på bibelskolen i Bafoulabé der jeg underviste i dåpen og det gamle testamentet. Elevene i år er mer motiverte enn jeg har sett på lenge. Vi har etterhvert fått mange dyktige maliske lærere inn, og personen som kom fra Norge, Gjermund Lygre, gjorde en utmerket jobb. Det er ingen tvil om at fremtiden for den unge kirka vår her nede ligger i styrket opplæring og bedre organisering. Det er interessant å se hvordan elevene vokser i ansvar og kunnskap.

Vi har hatt flere inspirerende besøk i januar og februar. Vi har hatt to personer fra Vardåsen menighet i Asker, Jens og Espen(bildet til høyre). De var for å først og fremst se PSAT-arbeidet da menigheten støtter dette arbeidet. De reiste inspirerte tilbake, og da blir en jo inspirert selv også. En gammel Tambaga kjenner, Annfin Skaaheim, lurer visst nok i kulissene for denne kontakten mellom Tambaga og Asker. Han var tidligere generalsekretær i Normisjon og er aktiv i menigheten.

Snekkermestere fra Bergen som har støttet PSAT og brønner med betydelige midler var også å så på arbeidet, spesielt inn mot brønnene. Til slutt hadde våre volontører Helene og Erling besøk av sine foreldre, og disse viste et stort engasjement. Besøkene var i sum til oppmuntring.

Guvenøren i Kayes(Vest-Mali) kom til Tambaga 28 februar. Han kom også på offisielt besøk til PSAT. Vi hadde en samtale med han på kvelden. Her presenterte vi både strategi og aktiviteter. Han var fornøyd med strategiene våre, han bad i navnet til myndighetene om fortsatt tilstedeværelse og bad oss om å fortsette arbeidet med å utvikle malinkéspråket. Det var særlig denne siden som ble fokusert.

Han besøkte også en skole vi har bygd i Tambaga, alfabetiseringssenteret, brønner og en hage.
Guvernøren er øverste leder for regionen og han hadde med seg en større delegasjon på 13 biler. Både radio og Tv var med. Han inspiserte den helt nye veien som bygges forbi Tambaga og Kokofata og som virkelig har begynt å ta form. Det blir den nye hovedveien til Senegal, men mye arbeid gjenstår bak Kokofata, i det vi kaller den store bushen.

Guvernøren og delegasjonen på 40 på besøk hos kvinnene i hagen i Katakoto

Hølje

Hva er PSAT?

For de som ikke vet det: PSAT er det offisielle navnet på prosjektet Normisjon driver i Tambaga området. PSAT står for Projet d'appui à la Santé et Alphabétisation à Tambaga (No: Støtte prosjekt for helse og alfabetisering i Tambaga)I dag er prosjektet innvollvert i 3 ulike kommuner( Tambaga ca. 10000 innbyggere, Kokofata ca.17000 og Bougaribaya 7000) og har pr. dags dato aktiviteter i 29 ulike landsbyer. Nedslagsfeltet for prosjektet utgjør mer enn 30000 mennesker. I tillegg er PSAT innvollvert i helseopplæring og alfabetisering på fylkesnivå. Prosjektet er støttet av NORAD via BN med 85 %, resten kommer fra givere i Norge, altså dere. I tillegg har prosjektet et større beløp fra Aksjon Håp 2006, øremerket rent vann.

Hovedstrategien for PSAT nå i 2009 er at vi er et prosjekt som ønsker å bygge aktivitetene på engasjementet og behovene i befolkningen. Vi er ikke et "gave-prosjekt", men et "støtte-prosjekt". Befolkningen i området er fattig, men vi ser muligheter til varig utvikling. Vi som prosjekt kan fort bli en sovepute for enkelte, hvis vi bare gir. Etter snart 7 år i området ser vi faren, ja vi ser den overalt der det er prosjekter. Vi som prosjekt kan bomme skikkelig hvis vi ikke er denne faren bevisst. Ja, vi kan vaere med på å stanse utvikling.

Hovedaktivitetene til PSAT blir i 2009: Mor-barn, tiltak mot omskaering av kvinner, HIV/Aids, rent vann prosjekter, inntekstsbringende aktiviteter for kvinner som møller og hager, hygienetiltak med bygging av latriner, m.m.

Den beste måten å hjelpe og å vise nestekjaerlighet på er å skape noe som hjelper mange over tid. Som misjon og som kristne har vi plikt til å gjøre noe for å stoppe uverdig fattigdom og skape en bedre verden. Hvis vi leser i Bibelen om Jesu budskap blir dette enda klarere. Dessuten ser vi at prosjektet PSAT har gitt oss nordmenn et mye større respekt og "goodwill".
Det å bo 7 år i Tambaga uten diakonale tiltak ser jeg mer og mer på som en umulighet.
La oss håpe 2009 blir et år der vi får hjelpe enda flere! Stå med oss i det!

PS! det kommer snart mer på bloggen om PSAT
Hølje

Nyttaarsfeiring i Bamako

Mathias, Hølje og meg fikk ha en fin fest og nyttårsmerkering sammen med det nye paret som i høst kom til Bamako etter Oddrun og Kai Even. Oddbjørg (fra Gandal) og Laurent Deriza (fra Sveits). Vi startet med en slag ostefondy med mye deilig tilbehør til mat og diverse leker både før og etter juletregang. Jeg vet ikke hvem det ble til mest glede for, men gøy hadde vi det i alle fall alle sammen.

Etterpå ble det koltbord med kake og godterier av forskjellig slag, så barna var temmelig høye da de voksne ønsket dem i seng. En rolig DVD ble tingen som fikk roet dem ned for de tre barna inntok horisontalen.

Etterpå ble vi voksne sittende å refkektere over fremtida, urettferdigheten i verda, Jesus til alle folkeslag..... Ja, det ble en kveld til ettertanke over de store temaene i livet. Om fortida og fremtida. Ved årsskiftet såg vi opp til presidenten, som Oddbjorg og Laurent ikke bor så langt unna, med flotte raketter og fyverkeri. Natta ble kort. Det var godt å krype under dyna klokka 03.30.

Med dette ønsker vi dere alle et RIKTIG GODT NYTTÅR

Mathias, Anita og Hølje

Julefeiring i Tambaga

Den 24.desember startet Mathias og meg med frokost i sofaen sammen med disneyfilmer fra DVD'er fra Norge. Julefeiringen i år ble sammen med de to trivelige volontørene som er hos oss, Helene og Erling.

Til klokken 12.00 hadde vi invitert familien Halvorsen, som fikk besøk av de fire sønnene sine med en nytilkommet svigerdatter, og våre volontører selvsagt på risengrøt. Det var deilig. Klokken 16.00 hadde vi norsk julegudstjeneste hos oss med Hølje i prestekjolen og Erling som delte en historie med oss. Vi sang julesanger og kom rent i julestemning.

Klokken 18.30 var pinnekjøttet, medbrat fra Norge med guttene til Halvorsen og gitt til oss fra foreldrene til Hilde, med hjemmelaget kålrotstappe, poteter og hjemmelaget rødbeter klart. Om jeg skal si det selv. Jeg tror aldri jeg har prøvd bedre pinnekjøtt til jul :-) Vi var festkledd og Mathias var svært spent på å åpne julegavene, selvsagt.

JOLENISSEN KOM TIL TAMBAGA I AAR IGJEN

Julegavene ble åpnet etter middagen. Det ble mange i år. Til Mathias sin store glede. Klokken 21.30 var det sengetid for Mathias, og Helene, Erling og meg var i landsbyen i Tambaga for å bli med å se på Jesusfilmen som også i år ville vises av de kristne. Den er blitt vist på julekvelden slik siden vi kom til Tambaga i 2001.
1.juledag var hovedfesten med festgudstjeneste som ble holdt i kirken i Tambaga sammen med de kristne. Flere kristne kom fra andre landsbyer rundt omkring i Tambaga kommune. Vi hadde først festgudstjeneste der presidenten i kirkekomiteen talte, de kristne kvinnene opptraadde med en sang og med mye sang under gudstjenesten forøvrig. Det ble også dåp. Etterpå ble det forbedredt et bedre måltid som vi kvinner laget sammen. Ting tar tide så festmåltidet var ikke ferdig før 15.30. Vi fikk en fin mulighet til å være sammen denne fest- og høytidsdagen, 1.juledag, og alle de kristne kvinnene fikk med seg festgudstjenesten.

Anita

Sammen med muslimene mot kjønnslemmlestelse av kvinner

Bevisstgjøring og helseopplysning rundt hva kjønnslemlestelse gjør med kvinnekroppen er et stort, vanskelig og sensitivt tema å ta fatt på. Det visste vi fra før, etter som vi har jobbet noe med det tidligere, men merker det enda bedre nå som vi intensiverer informasjonen rundt temaet. 23.januar har prosjektet, sammen med to engasjerte muslimske ledere fra Tambaga, invitert rundt 52 muslimske ledere fra hele nedslagsfeltet. En stor og respektert muslimsk leder fra Bamako er blitt invitert og han har god kunnskap i Koranen om hva denne sier angående jentebarn og kjønnslemlestelse. Her har vi fått en virkelig viktig person innen dette området til Tambaga. Han har også god kjennskap til hva denne tradisjonen får for konsekvenser hos jentebarnet og kvinnene. I tillegg er en erfaren lege innen området invitert for å besvare alle helsespørsmålene som vil komme i denne forbindelsen.

Jeg kjenner jeg er både spent og gruer meg. Hvilke konsekvenser får dette i møte med den gode realisjonen som vi og prosjektet kjenner at vi har til befolkningen? Vil det bli uro, murring eller misnøye? Eller vil dette vaere med å åpne opp for at befolkning begynner å tenke igjennom hvorfor de fortsetter med denne skikken og tradisjonen? Det igjenstår å se.Imaman i Tambaga(bilde til venstre) kommer til å spille en vesentlig rolle i dette arbeidet framover. La oss håpe det gode forholdet vi har opparbeidet til han opp gjennom årene skal føre til at vi finner en god vei på dette sensitive temaet.

Anita